– Å ta bærekraft på alvor betyr omstilling

– Å ta bærekraft på alvor betyr omstilling

– Skal vi ta bærekraft på alvor, kan vi ikke fortsette som før, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. At havmiljøet i Bergen samler kreftene og arrangerer konferansen THE OCEAN 17. september, mener hun kan bidra til å øke folks bevissthet om havets tilstand.

Rogne ønsker å starte en samtale om konsekvensene av det vi mennesker holder på med til lands og vanns – aktiviteter som har stor betydning for havets mange viktige roller. Havforskningsdirektøren mener bærekraftig forvaltning vil bety at vi må ta noen grep for omstilling som kommer til å gjøre «vondt» om vi skal greie å nå målene vi har satt. 

– Havet er ikke bare et oljefat og et matfat. Havet har en svært viktig rolle for klimaet og miljøet vårt. Havet er som den ene lungelappen til kloden vår. Ikke bare skjer halvparten av verdens oksygenproduksjon i havet, havet er også jordens termostat, og har tatt opp i seg brorparten av den siste tids oppvarming, sier Rogne.

Havforskningsinstituttet er blant initiativtakerne og arrangørene av The Ocean.

– Konferansen setter søkelys på en bærekraftig fremtid for våre havområder, forteller Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet og en del av programkomiteen for den nye konferansen

HI-bidrag på The Ocean-konferansen (fra venstre): Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger er medlem av programkomiteen, mens havforskningsdirektør Sissel Rogne og programleder Peter Haugan er «keynote speakers». (Foto: Torny Aarbakke/HI)

HI-bidrag på The Ocean-konferansen (fra venstre): Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger er medlem av programkomiteen, mens havforskningsdirektør Sissel Rogne og programleder Peter Haugan er «keynote speakers». (Foto: Torny Aarbakke/HI)

Helhetlig – også om olje

Havforskningsdirektøren ønsker nå å bruke instituttets enorme kunnskapsbase om hav og kyst til å gi en tydeligere stemme i formidling av kunnskap og råd om havforvaltning. Det gjelder også i kontroversielle saker som norsk olje- og gassvirksomhet i sårbare områder der konsekvensene kan bli store eller langvarige. Ett av grepene er en helhetlig gjennomgang av alle påvirkningene av norsk petroleumsvirksomhet på økosystemene i havet. 

– I motsetning til tidligere uttalelser ser vi ikke bare på den mulige lokale effekten av tillatelsene, men påpeker at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel har konsekvenser for det globale klimaet, sier Rogne. 

Hun mener vi bør kunne gjøre noe med det som er menneskeskapt av klimaendringer. Å skaffe oss mer tid til omstilling er vesentlig for en bra omstillingsprosess for samfunnet vårt med trygge økonomiske rammer

Havet forandrer seg og vi er i en risikosone. (Foto: Paolo Cipriani/HI)

Havet forandrer seg og vi er i en risikosone. (Foto: Paolo Cipriani/HI)

Fare for varig endring

For endringene skjer fort og gir seg store utslag i nordområdene.

– I Barentshavet spesielt, men også i Norskehavet og i Nordsjøen, ser vi at havet forandrer seg – vi er i en risikosone – og klimaet endres raskere på vår halvdel av kloden. Dette kan gi store økonomiske konsekvenser. Det er dramatisk når varme økosystemer har krabbet nordover på få år og med fire ganger høyere hastighet enn forutsatt. Klimamodellene våre viser at det ikke er sikkert at vi lenger får vinteris i Barentshavet. Gleden over den store torskebestanden kan bli kortvarig, fortsetter hun. 

Om det ikke lenger dannes vinteris i Polhavet, kan det bli en betydelig og varig endring som ikke nødvendigvis er reversibel.  

– Det kan gi virkelig store klimaendringer, noe som vi ikke har opplevd før. Dette er det berømte «tippepunktet» i Artkis, sier Rogne. 
Havforskningsdirektøren bidrar på The Ocean-konferansen under headingen «Knowledge for management of sustainable ocean industries». 

This article was originally featured on the website of Institute of Marine Research. Written by: Kjartan Mæstad

You can meet alle the organizing partners at THE OCEAN, a one-day conference taking place on 17 September in Bergen.